LYKTER

 

ei brukken grein ligge i vanntrauet
i vann som aldri kom seg ut

ei papirrosa kvile på tregolvet
gul av alder
dødsgul

morgenregn lukte fra jordene
et refreng av grønne sangfuglar når du drar

ta det forsiktigt fra meg
alt det som du ga te slutt

i mørket flyte lykter opp
og de drive ner mot vannet
de drive ner med deg